Glassbransjen satser på produktutvikling

Noe av det som kjennetegner dagens glassbransje er satsingen på produktutvikling. Dette er dels et resultat av økte krav fra kundene. Men det er også helt nødvendig for å kunne overleve i framtiden, hevder bransjefolk.

Å «bare» produsere og selge glass er ikke nok i dag. Du må selv drive utviklingen, sier Björn Säll, administrerende direktør i den svenske avdelingen av AGC Flat Glass Europe (tidligere Glaverbel). - Før handlet det om å lage glass som gjorde at fugler ikke fløy inn i rommet, og at det ikke snødde inn. Nå lages glass som blant annet reduserer solinnstrålingen i et rom, til et nivå som er tilpasset de lokale forholdene, alt fra antall ansatte som jobber der, til antall datamaskiner, sier han.

Glaverbel ble kjøpt opp av japanske AGC Glass i 1992. En av fordelene ved oppkjøpet er ifølge Säll at man har fått større ressurser til produktutvikling. Det samme mener Tore Tronrud, senioringeniør i Pilkington. Pilkingtons avdeling i Bergen har gått fra å være en norskeid isolerglassprodusent til å bli kjøpt opp av Pilkington-konsernet i 1995, et konsern som igjen ble innlemmet i japanske Nippon Sheet Glass i fjor. - Tidligere gjorde vi selv enkle undersøkelser hos Byggforsk og andre forskningsmiljøer. Idag er det ufattelige ressurser som brukes til dette, sier Tronrud.

Billig import foreløpig ikke en trussel

Det er satsingen på produktutvikling som skiller de ledende, seriøse glassprodusentene fra endel mindre aktører hvor man ikke kan være like sikker på kvaliteten, hevder Säll. For noen måneder siden omtalte Glass&Fasade et bygg utenfor Oslo hvor glasset til de innvendige glassrekkverkene var produsert «i Kina». Importøren av glasset ville ikke opplyse om hvilken kinesisk fabrikk det var snakk om.

Billig import fra for eksempel Kina eller Øst-Europa er ikke et problem i dag, men kan bli det, mener Säll. - Glass er en kjempestor industri i Asia. Men du vet ikke alltid om det er produsert etter de normene som gjelder i Europa. Selv hadde jeg ikke likt at mitt barn var i en barnehage hvor det ble brukt importert «glass fra Kina». Jeg sier ikke dermed at de ikke klarer å produsere kvalitetsglass. 60 prosent av byggematerialene som benyttes i Europa i dag er produsert i Kina. Men når de som leverer glasset ikke vil opplyse om hvor glasset stammer fra, så sier det alt. De fleste vet jo at det billigste oftest ikke er det billigste i lengden, poengterer han.

Også Tronrud er betenkt. - Jeg har hørt at endel glass «seiler inn» i Europa med kinesisk opphav. Det virker forstyrrende både med hensyn til pris og kvalitet, sier Tronrud, som tror den nylig innførte CE-merkingen vil bidra til økt fokus på kvalitet.

Selgers marked

Generelt er det i dag selgers marked innenfor bygningsglass. Ifølge Björn Säll har etterspørselen i snitt økt med to prosent per år de siste 20 årene. De to siste årene har økningen vært på åtte prosent. Dette gjelder i hele Europa, både det gamle Vest-Europa og de gamle øststatene. - I alle disse landene er det en byggeaktivitet som vi aldri tidligere har sett maken til. At byggeboomen skjer samtidig over hele Europa, har man heller aldri sett før.

Produksjonen klarer ifølge Säll ikke å holde tritt med etterspørselen. Det gjelder både kommersielle bygg og boliger. Etterspørselen gjenspeiles i prisene, som Säll hevder har økt med 60-70 prosent de siste to årene og som han tror vil stige ytterligere. En annen viktig årsak til prisstigningen er økte oljepriser, framholder Säll. De gode tidene har ifølge Tronrud virket dempende på konkurransen i bransjen. - I dag er det så høy byggeaktivitet at det er plass til alle, sier han.

En tendens Tronrud har merket seg er økt etterspørsel etter avanserte glassprodukter. Et produkt både Tronrud og Säll tror vil komme i tiden framover, er glass med integrerte solceller som gjør at glasset selv produserer energi. Slike «smarte» løsninger vil være aktuelle i takt med at oljen etterhvert forsvinner, mener Säll.

Bilglass leder an

Nyskapende bruk av glass ses ofte først innenfor bilindustrien, siden bilprodusentene er avhengige av å komme med en ny modell med nye tekniske finesser hvert år, hevder Tronrud. Disse innovasjonene overføres så på bygg. Eksempler er alt fra speedometere og klokker som kan integreres i glasset, til strømførende belegg som varmer opp glass, bøyd glass og speil som opererer via sollyset.

Til tross for høykonjunkturen, er den største utfordringen i årene framover å få til en fortsatt lønnsom virksomhet, mener Säll. Man vet heller ikke hvor lenge oppgangen vil vare. - Det det handler om er å tjene penger. Det blir ikke flere og flere konkurrenter, men konkurrentene blir bedre og bedre og større og større. Ellers er målet å være ledende med hensyn til innovasjon/utvikling. Og for det tredje å befeste markedsandeler, sier han.

Hans erfaring er at kundene stiller høyere krav enn før. - Kravene blir større for hvert år som går, både med hensyn til produkter, service og leveringssikkerhet. Slik skal det også være. Om våre kunder ikke stilte krav kunne heller ikke vi utvikle oss, avslutter Björn Säll.

FAKTA

Ledende glasskonsern:

Saint-Gobain

Hovedkontor: Frankrike

Ansatte: 25 000

Omsetning: 40 milliarder NOK.

AGC Flat Glass

Hovedkontor: Japan

Ansatte: 26 500

Omsetning: 43 milliarder NOK.

Nippon Sheet Glass

Hovedkontor: Japan

Ansatte: 35 800

Omsetning: 31,6 milliarder NOK.

CE - europeisk norm

Fra september 2006 er det obligatorisk å følge de første nye europeiske tekniske standarder for bygningsglass.

Formålet er å eliminere tekniske handelshindere ved at alle må redegjøre for samme tekniske verdier i henhold til en felles norm. Slik kan man lett sammenlikne ulike produkter og fabrikater. Standarden godkjennes av Comité Europeén de Normalisation, som overstyrer alle nasjonale standardiseringsorganer. CE-merket viser at produktet oppfyller de deklarerte egenskapene i standarden og kan brukes innenfor EU-markedet.

Standarden beskriver:

- Hvordan produktet stemmer overens med standarden.

- Hvordan produkttesting skal gjennomføres av produsenten.

- Hvordan produksjonskontroll skal gjennomføres.

To av tre er japanske

I september endret Glaverbel navn til AGC Flat Glass Europe, etter å ha vært eid av japanske AGC siden 1992. Med Nippon Sheet Glass’ oppkjøp av Pilkington i fjor er dermed to av de tre ledende merkenavnene innenfor bygningsglass på japanske hender.

Glaverbels navnebytte ble gjort for å få en klarere identitet på produktene, ifølge Björn Säll, administrerende direktør i AGC Europes avdeling i Stockholm. - For visse produkter har Glaverbel en markedsandel på 80 prosent, da kan man jo stille spørsmål ved det å bytte navn. Men vil japanerne det, så gjør man det, sier Säll.

Det er forskjeller mellom europeisk og japansk forretningsmentalitet, innrømmer han. - Den største forskjellen er at japanerne har en ekstremt hierarkisk intern struktur. I den europeiske tradisjonen er det gjerne slik at man tar inn synspunkter underveis. Man sender baller både oppover og nedover i systemet. I Japan sendes aldri ballen oppover. Der går beslutningene massivt nedover hele tiden. På godt og vondt, sier han.

Säll understreker at alle europeiske agenturer fremdeles eies av tidligere Glaverbel Brüssel, som er hovedkontoret til det nye AGC Flat Glass Europe. Retningslinjene man jobber etter er ifølge Säll de samme som før navneendringen. - Det eneste som er vanskelig er å huske å svare «AGC Europe» når noen ringer, og ikke «Glaverbel»!

En utfordring å levere kvalitet

Byggeboomen gjør at det blir dårligere tid til både prosjektering og gjennomføring. Dette gjør igjen at hver enkelt aktør må sørge for at det som blir gjort, blir gjort ordentlig, mener Øystein Havik, salgssjef i Sapa Building Systems og styreleder i Glassbransjeforbundet.

I likhet med hele byggebransjen er markedet opphetet også på fasadesiden. - Vi har så mange oppdrag at alle har nok å gjøre, sier Havik. Han har merket et visst innslag av utenlandske tilbydere, men disse har ifølge Havik bare vært et supplement til den norske produksjonen og har ikke virket forstyrrende på markedet.

Det han ser som den største utfordringen er å holde kvalitetsnivået. - Sist det var byggeboom, på slutten av 1980-tallet, så ble det gjort veldig mye dårlig arbeid. Vi må sørge for at det ikke skjer igjen. Situasjonen nå er veldig lik dengang, bortsett fra at det nå er få nyetableringer. I dag er det heller slik at hvert firma har økt sin kapasitet og dermed er kvaliteten bedre sikret. Men dette er slikt en gjerne ikke oppdager før det har gått ganske mange år. Da ser man hvordan utførelse og montasje er gjort, sier Havik.