Glass i interiør

En selvbærende bro, to meter på det bredeste, med et spenn på sju meter, lagd utelukkende av glass, vakte stor oppmerksomhet på Glasstec i Düsseldorf.

Her er et svar på den gamle problemstillingen: Åpen eller lukket kjøkkenløsning. Når du kommer inn i gangen hos Tone Østerdal på Bragernes Strand i Drammen, røper glassveggen hva du får til middag.

Bruk av glass i rekkverk og stålkonstruksjoner som trappe- og heisesjakter stiller store krav til innfestingen om man skal ivareta sikkerhetskravene. Punktinnfesting kan vi dele inn i to hovedgrupper som er klem- og bolteinnfesting.

Arkitektene Askim/Lantto så potensialet i det verneverdige loftet der Institusjonen Fritt Ord skulle holde hus. De lot store glassflater slippe byggets gamle historie inn i interiøret, og vant designpris.

Trykk på folie som lamineres inn gir muligheter for å bruke glass kreativt i interiør og fasade. Nytt i Norge er en ny glassprinter som åpner nye muligheter.

Dristigere glassbruk enn før, gjerne i kombinasjon med lys, og muliggjort ved hjelp av datateknologi. Det er viktige interiørtrender med hensyn til glass akkurat nå, ifølge professor Ellen S. Klingenberg ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Det går en bølge av vann gjennom norske byggeprosjekter. Folket vil ha spabehandling - og nybygg med fuktig inneklima bygges over hele landet. Glass er et sentralt materialvalg, både i fasader og interiør. Men dette fuktige miljøet stiller store krav til innfesting og karmer.

En innføring i teknikkene
- Blyglassteknikk.
- Maling med kontur og tonefarge og emaljefarge.
- Tiffanyteknikk -kobberfolieteknikk.
- La Dallèteknikk.
- Fusingteknikk
- Limteknikk

UTE: Med den sterkt trafikkerte Fjøsangerveien tett inntil, var det nødvendig med vinduer som reduserte støy. INNE: Lyddempende glass gir nye muligheter for det man kan kalle halvåpne kontorlandskap.

Det er selvsagt av største viktighet at det velges riktig lim. Det finnes i dag fem forskjellige UV-herdende limtyper. Disse er beregnet brukt til ulike formål.

Dette er den største UV-limte konstruksjonen jeg har hørt om, sier daglig leder Arne Berglund i Bærum Glassmesterforretning, som har hatt ansvaret for den glassfaglige delen av prosjektet. Glassmonteren overskrider rammene for det mange trodde var mulig, og ble innviet i månedsskiftet mai-juni på Lillehammer Kunstmuseum.

UV-limet ble opprinnelig brukt i tannfyllinger og til å lime sammen elektroniske komponenter. I da benyttes det i alt fra hyller og kontordører til museumsinstallasjoner. UV-liming ser lett ut, men krever kunnskap, sier Tom Andresen. Per Mordt AS

Tidligere ble glass i interiør brukt i kontorsskillevegger, og ble i liten grad brukt i boliger. Dette billedet er totalt endret og det skyldes i hovedsak to forhold. For det første har forbrukere og ikke minst arkitekter oppdaget hvilket spennende materiale glass er. Dette gjelder både i eksteriør og i interiør. Med den utstrakte bruken er det svært viktig at kravet til sikkerhet blir ivaretatt slik at personskader som følge av sammenstøt unngås. Det andre er at det har kommet nye teknikker i overflatebehandling som gir uvanlige muligheter. Disse skal vi forklare i det etterfølgende.

Glass brukes på stadig nye områder i både våte og tørre rom. Nye bruksområder krever ny kunnskap om riktig materialvalg og montering.

At arkitektur og scenografi går hånd i hånd er ikke uvanlig, men det gir utvilsomt oppsetningen enda en dimensjon når skuespillet heter Byggmester Solness. Arkitektene Vendel Maria Brandal og Magne Magler Wiggen har tatt utgangspunkt i herdet glass som materiale for scenografien til Byggmester Solness. Skuespillerne beveger seg i et scenerom med store glassflater.

Bankboksene som «henger» på veggen i DnB NORs glassatrium i Oslo skal ikke romme penger, men man kan gå inn og tenke eller ta en telefon. Boksene i tre og glass demper akustikken og tilfører glassveggene i atriet en ny dimensjon. Rolf B. Vedal i Vital Eiendom, som har hatt prosjektledelsen for renoveringen av bankbygget, er imponert over nyskapningen, tenkebokser.

Både utsyn og innsyn var viktig for arkitekt Frode Sørvik da han tegnet Atlanterhavsbadet i
Kristiansund. Da var det kanskje logisk at også klatreveggen ble konstruert i glass. Et dristig prosjekt med tanke på det fuktige miljøet og de halvnakne barna som bruker den.