Glass i Interiør – Teknikker

Blyglassteknikk

Oppfinnelsen av H – profilen i bly er grunnlaget for at man kunne bygge katedraler med store vindusflater.

Blyet er bøyelig og lar seg lett forme rundt glasset. Blyet blir loddet i alle skjøter med en blanding av bly og tinn. Loddepunktene blir påført stearinolje eller loddesyre. (saltsyre mettet ned sink)

Under arbeidets gang ligger alle glassbitene og blybitene på bordet, bare holdt på plass med spiker. Når den første siden er loddet blir arbeidet snudd og loddet på baksiden.

Så koster vi myk spesial - kitt inn i alle sprekker mellom glass og bly, og pusser med kritt og sagflis til vinduene er rene og bly og tinn oksidert svart.

Maling med kontur og tonefarge og emaljefarge.

Utgangspungtet er fargepulver som rives og blandes med forskjellige maleoljer eller rett og slett vann og gummi arabicum.

Malingen blandes etter skjønn og påføres glasset. Vi bruker forskjellige slags pensler og koster, alt etter hva slags uttrykk vi er på jakt etter. Noen ganger blir glasset dekket av et hjevnt lag farge som deretter blir fjernet stedvis for å oppnå et mønster, en tegning eller en struktur.

Så blir glassene brent i ovn. Temperatur avhenger av om du vil ha en ny sruktur i glasset, eller om du vil beholde glasset så opprinnelig som mulig.

Tiffanyteknikk -kobberfolieteknikk

Tiffany – teknikk er bygget over samme prinsipp som bly – teknikk. Her bygges en H – profil ved og legge en tape av kobberfolie rundt hver glassbit. Glassene legges mot hverandre og så lages en loddesøm over kobberet. Ujevnheter i mellomrommet mellom glassene fylles med loddetinn. Dette stiller ikke like store krav til nøyaktighet til glass – skjæringen, men teknikken er tidkrevende. Alle glassene bør strykes på slipemaskin før kobberet blir lagt på. Dette for at kobberet skal ligge likt innpå glasset på begge sider.

Arbeidet kittes ikke, men blir stabilt og sterkt. Pusses og påføres patina hvis man ønsker det.

Brukes til og lage lamper, men også store og små vinduer eller småpynt.

La Dallèteknikk

La Dallè – glass er ca 22m.m. tykt glass som kommer i standard blokker på 20 x 30 cm.

Glasset får et spesielt lys og fargemetthet på grunn av tykkelsen. Glasset skjæres med glass – skjærer og deles ved at man slår det over en stålegg, eller ved at mann hugger det over eggen med en spiss hammer. Steinhugger – verktøy.

Glasset plasseres på en plastduk i ønsket mønster. En jernramme med armering i rundtjern legges rundt og mørtel helles mellom glassene. Det er viktig og vanne arbeidet under herding så herdingen ikke skjer for fort. Da kan det oppstå spenninger som sprenger glasset og vi får sprekker. Rengjøring er viktig underveis slik at mørtelern ikke stivner på glasset. Det sparer en for mye arbeid og man unngår riper.

La Dallè har vært plassert i yttervegg, men vårt klima krever at det får et beskyttende isolerglass på utsiden.

Fusingteknikk

Fusing betyr sammensmelting av glass. Det er viktig (helt nødvendig) at glasset har samme utvidelscoffisient. Hvis ikke oppstår det spenninger i det ferdige arbeidet.

Spenninger får vi også hvis vi lar temperaturen i ovnen gå for fort opp eller ned. Det finnes greie lovmessige regler for hvordan man stiller temperatur – programmene etter hvor tykt glasset er. Glasset kan formes på mange måter. Dette er et stort emne med mange muligheter. Man kan arbeide i klart glass eller farget glass. Lage egne mønster – strukturer.

Det finnes farget pulverglass i forskjellige korninger og staver med forskjellige tykkelser.

Limteknikk

Det finnes etter hvert flere typer lim som gjør oss i stand til å lage store glass med mønster og elementer inne på flaten.

Silicon er hva vi har størst erfaring med. Det finnes flere typer tilgjengelig, men felles for dem alle, er at de er vanskelige å arbeide med. De er følsomme for kontakt med andre materialer, noe som gjør at herdingen kan utebli eller gå tilbake. Limet er tyntflytende. Tåler ikke press, eller berøring under herding.

Men går alt bra er resultatet et glassklart lim som holder seg.