Fortsatt mulig å bygge småhus med «vanlige» vinduer

Utgangspunktet er et småhus på 160 m². Det tenkte huset har åpningsvinduer med 2-lags ruter med lavemisjonsbelegg og argonfylling, i tillegg til fastvinduer med 3-lags ruter med to lavemisjonsbelegg og argonfylling. Den gjennomsnittlige U-verdien skal ligge på rundt 1,2 W/kvm

2 oppvarmet bruksareal. Energirammen for et hus av denne størrelsen i henhold til forskriften er 135 kWh/kvm per år. 

Store fastvinduer gir lavere U-verdi

Det første alternativet hun beskriver går ut på at en vesentlig andel av vindusarealet kan være store fastvinduer på 2,0 x 2,0 meter. Her er 40 prosent av det totale vindusarealet slike vinduer. Samlet areal for vinduer og dører utgjør da 20 prosent av oppvarmet bruksareal. Vinduene bør også i høy grad ha solrik orientering. Grunnen til at store fastvinduer gir en viss gevinst når det gjelder å få varmetapet ned, er at glass generelt isolerer bedre enn treverk.

Det andre alternativet er å øke tykkelsen på karm/ramme med 20 mm i forhold til dagens standardnivå på 92 mm. Da kan man redusere andelen fastvinduer til 27 prosent av det totale vindusarealet. Forutsetningen er at U-verdien i selve glassruta i fastvinduet ligger noe under det generelle kravnivået på 1,2 W/kvm.

I alternativ tre er det totale vindusarealet redusert til tilsvarende 15 prosent av oppvarmet gulvareal, det vil si at man beveger seg godt under forskriftskravet om at vinduer/dører ikke må ha et areal større enn 20 prosent av husets oppvarmede bruttoareal. Da er det ifølge Thyholt ikke behov for store fastvinduer for å tilfredsstille energikravet. Men som hun understreker i rapporten, konklusjonen gjelder med de forutsetningene som er lagt til grunn for analysen.

«Andre løsninger, for eksempel en mer energieffektiv bygningsform, mer energieffektive løsninger for andre bygningsdeler eller installasjoner osv, vil kunne gi andre resultater», skriver hun.

Isolert karm/ramme bedre enn tykkere treverk

Kort sagt: Man må gjøre noen valg for å tilfredsstille de nye energikravene. Men hva er enklest og mest hensiktsmessig av de tre scenariene? Ifølge Thyholt er det å redusere andelen vinduer til for eksempel 15 prosent. Dernest å øke tykkelsen på treverket i karm/ramme. Men, legger hun til, man vinner mer på å isolere karm/ramme enn ved bare å øke tykkelsen på treverket.

Det er den siste løsningen fagansvarlig Lars Myhre i Mesterhus-kjeden foretrekker. Isolert karm/ramme gir størst gevinst, mener han. - Vi sparer ca 6 kWh per kvadratmeter golvflate ved å velge isolert karm i stedet for standard karmer. Vi sparer like mye på dette som om vi hadde økt veggtykkelsen med 10 cm, det vil si fra 20 til 30 cm, sier han.

Myhre ønsker seg egentlig begge deler – både isolert kjerne og tykkere karm/ramme. - Om vindusprodusentene øker dybden med 20 mm vil vi være positive til det. Jeg ser ingen grunn til at vinduene skal være så tynne som i dag, sier Myhre.

Den felles standarden for småhusene til Mesterhus vil bli isolert karm, opplyser Myhre. Også om det medfører at man i noen tilfelle overoppfyller kravene. - Da slipper vi å måtte vurdere hvilke løsninger man skal velge for hvert enkelt hus, sier han.

Arkitekter vil ha mye vinduer

Når det gjelder det første scenariet, hvor man må ha 40 prosent fastvinduer for å oppnå forskriftskravet, mener Thyholt at dette i praksis er en urealistisk løsning. - Du har ikke så mange store fastvinduer i et småhus. Utgangspunktet er også forskriftens krav om at vinduer/dører ikke må ha et areal større enn 20 prosent av husets oppvarmede bruttoareal. Det er mye vinduer i et småhus, mener Thyholt.

Derfor mener hun det beste alternativet kan være å nøye seg med et vindusareal på 15 prosent av husets oppvarmede bruttoareal.

- I forskriften som gjaldt før 1997 var dette kravet 15 prosent. Dette ble økt til 20 prosent fordi man så at det dermed ville bli vanskelig å bygge glassgårder og man ville slippe å måtte gi altfor mange dispensasjoner, sier hun.

Lars Myhre er imidlertid ikke helt på linje med Thyholt her. - Det er ikke et ønske fra oss om å ha så lite vindusareal som 15 prosent, sier han og fortsetter: - Hvis man ser på husene arkitektene tegner, så er det fra 20 prosent og oppover. Arkitektene vil ha mye vinduer og mye glass, det har jo også med dagslystilgang å gjøre, sier han, men understreker at noen av småhusene til Mesterhus på halvannen etasje, i likhet med Block Watnes, har et totalt vindusareal på 15 prosent, fordi disse husene har relativt få vinduer i øverste etasje.

Å ha flere fastvinduer enn det som er vanlig i dag, ser han ikke som et problem. - Det er litt avhengig av hustypen. Når det gjelder funkishus med litt utradisjonelle vinduer, trekantvinduer for eksempel, så er det ikke naturlig å ha så mange åpningsvinduer. Men hvis det er mer tradisjonelt utseende hus med standard 1,2 x 1,2 m, så er det mer naturlig at man kan åpne dem. Det er jo også nok at man kan åpne ett vindu i hvert rom, mener Myhre.

Sydvendte vinduer kan være gunstig

I sin rapport nevner Thyholt at en solrik orientering på vinduene bidrar til å få et lavere varmebehov i et småhus. Men hun understreker at på samme måte som i større bygg må man også her huske på god solavskjerming, fortrinnsvis utvendig.

- Betyr det at når man bygger småhus bør man heretter legge mer vekt på vinduenes himmelretning?

- Det avhenger av hvilken metode du dokumenterer etter. Som kjent er det to metoder man kan beregne ut fra. Den første er en rammemetode. Den andre tar utgangspunkt i definerte energitiltak hvor du skal tilfredsstille disse kravene. I den siste spiller vindusorienteringen ingen rolle. Den spiller bare en rolle hvis man dokumenterer etter den første metoden, rammemetoden. Da kan man få en viss gevinst, sier Thyholt.

Hun mener det er flere løsninger som kan være aktuelle med hensyn til å redusere varmetapet i ramme/karm. I tillegg til å isolere karm og/eller ramme, kan man også legge inn luftslisser i treverket. Dette kan ha også en viss effekt, hevder hun. Thyholt viser ellers til SINTEFs forskningsprosjekt med å utvikle karm/rammeløsninger, som er et samarbeid med Norske Trevarefabrikkers Landsforbund.

Ifølge Thyholt er det først og fremst på glass-siden at det er blitt gjort tiltak for å forbedre U-verdien i vinduskonstruksjoner. Bortsett fra nye avstandslister i rutene med bedre isolasjonsevne, slik som SuperSpaceren, er det gjort lite på karm/ramme-siden, hevder hun. Thyholt tror at i tiden framover vil det bli interessant med vinduer med lavere U-verdi, også når det gjelder karm/ramme. - Slike vinduer vil komme på markedet, ikke minst fra utlandet. Produsentene må derfor komme etter enten de ønsker det eller ikke, konkluderer hun.

FAKTA

Kravene for småhus

Dette er kravnivået for småhus i den reviderte tekniske forskriften som ble vedtatt i februar 2007. Kravene gjelder i henhold til den ene av de to mulige dokumentasjonsmetodene, "Energitiltak". Hvis man bruker den andre metoden, rammemetoden, kan man gjøre avvik fra de enkelte tiltakene dersom det vises at byggets varmetap likevel ikke øker.

· Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA

· U-verdi yttervegg: 0,18 W/kvm

· U-verdi tak: 0,13 W/kvm

· U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/kvm

· U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/kvm

· Normalisert kuldebroverdi: 0,03 W/kvm

· Lufttetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus

· SFP faktor*: 2,5 kW/k3s for bolig (hele døgnet)

· Automatisk utvendig solavskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling

· Natt- og helgesenking av innetemperatur (innebærer bruk av utstyr som gjør temperatursenking mulig)

* SFP-faktor = «Specific Fan Power», det vil si et mål på vifteenergi.

Kilde: Marit Thyholt: Vinduer og nye energikrav. Revidert rapport fra november 2006. SINTEF Byggforsk 2007.