Hvordan finner man frem til det nødvendige ytelsesnivået på varene man skal levere, om regelverkets minimumskrav skal tilfredsstilles? Alle leverandører og entreprenører stiller seg nettopp dette spørsmålet. Siden de er opptatt av å vinne anbudet (og å tjene mest mulig penger), søker de den mest konkurransedyktige pris og har ikke rom for å levere bedre ytelser enn det som er nødvendig.
Slik har det vært i glassbransjen i mange år, akkurat som det har vært innenfor mange andre deler av byggenæringen. I forhold til bruk av glass i bygninger, er det særlig viktig at den prosjekterende ikke går på akkord med personsikkerheten. Det er vesentlig og riktig at sikkerhetsnivået er det samme for alle aktørene, siden det er vanskelig eller umulig å kvantifisere dette.
Grunnlaget for og spesifisering av ytelsesnivået har vært begrenset og vagt, og dette har ført til subjektive fortolkninger og valg av løsninger. Bedre har det heller ikke blitt av at kunnskapen om glass er begrenset blant arkitekter og konsulenter. Prosjekteringen har derfor ofte blitt overlat til leverandørene. Dette har medført store forskjeller på det tilbudte glasset og følgelig sikkerhetsnivået. Konsekvensen er at man i etterkant har opplevd at glassleveransen ikke har hatt tilfredsstillende/ønsket sikkerhetsnivå.
I teknisk forskrift (§ 7-41) er det gitt krav om at byggverk, del av byggverk, atkomst og arealer nær byggverk skal ha slik størrelse og utforming eller planløsning, at fare for skade på person unngås. Det står også at materialer som kan knuses og derved volde fare for skade på person, ikke må benyttes. Noen av de stedene hvor det settes krav til glasset, er nevnt i teknisk forskrift og i veiledningen til denne.
Ny standard for sikkerhetsglass
På bakgrunn av de begrensede føringene, er det forstålig at tolkningene av det nødvendige sikkerhetsnivået blir forskjellig. Den nye forskriftsfilosofien har medført en bedre differensiering av funksjonskravene, betegnelser er endret og det er innført klassifiseringer av forskjellige typer sikkerhetsglass. Behovet for å rydde opp i begrepene og konkretisere kravene til funksjon og ytelser har medført at det er utarbeidet et forslag til en ny standard, NS 3510 Sikkerhetsglass – krav til klasser i ulike anvendelsesområder. Forslaget har akkurat har vært ute til høring, og det er lagt en plan for at det blir en ferdig Norsk Standard til høsten.
Standarden gir en oppdatering av nye definisjoner og begreper. Begrepet sikkerhetsruter omfatter både personsikkerhetsruter og trygghetsruter. Den siste kategorien inneholder igjen fire glasstyper. Se tabellen under hvor klasser og henvisning til aktuelle standarder er oppført.
Type glass Klasser Klassifiserings standarder
Personsikkerhetsglass 3 – 1 NS-EN 12600
Hærverkshemmende glass P1A – P5A NS-EN 356
Innbruddshemmende glass P6B – P8B NS-EN 356
Skuddhemmende glass BR1 – BR7
og SG1- SG2 NS 1063
Eksplosjonshemmende glass ER1 – ER 4 NS 13541
Den nye standarden gir en overordnet orientering om hvilke egenskaper de forskjellige glasstypene har, relative styrkeforhold og ikke minst hvilke bruddmønster som oppstår når den maksimale bæreevnen overskrides og glasset helt eller delvis knuses.
For personsikkerhetsglass, det glasset som myndighetene setter krav til, er konkrete krav listet opp i standarden. Kravene avhenger av plassering over befolket areal og hvor høyt glasset sitter over gulvnivå. Det er verd å merke seg at det stilles krav til fallhøydeklasse så vel som bruddmønster i glasset. Det er også differensierte krav til glasset, avhengig av hvilken type bygg glasset er plassert i. Denne inndelingen er stort sett i samsvar med inndelingen i laststandarden NS 3491-1 når det gjelder lastkravet på rekkverk og innvendige vegger.
For trygghetsruter er ikke angitt ytelseskrav. Dette vil imidlertid den enkelte byggherre eller forsikringsselskap kunne gjøre, avhengig av hvilket trygghetsnivå som ønskes i byggverket.
Ny bruk – nye krav
At glass stadig får nye anvendelsesområder i byggverk, gjør det nødvendig med en mer bevisst holdning til motstandsevnen. Selv om det i dag brukes glass i bygningsdeler som krever statisk motstandsevne, er det imidlertid først og fremst egnet der det blir utsatt for korttidslaster. Motstandsevne og innfestninger kan man etter hvert regne seg frem til. Det pågår et arbeid for å utvikle en dimensjoneringsstandard for glassruter som vil inngå som en del av Eurokodene. Standarden vil forhåpentligvis være ferdig en gang neste år.
I mellomtiden kan man nytte tabulerte løsninger i et normativt tillegg i NS 3510. Her foreligger tabeller som angir den nødvendige tykkelsen på glassruter i rekkverk og innvendige vegger, med mindre man ved aksepterte metoder og verdier kan påvise noe annet.