Energibruk

- Mye glass og tynne vegger gir brukbart engergiforbruk når det korrigeres for hytters begrensede bruk, mener arkitekten.

FN-huset på bryggekanten i Arendal er et eksempel til energibesparende etterfølgelse. Det ambisiøse energimålet klarte man med boksfasade og solvarme.

Glassfasader kan nå utføres med energisparende produkter som tilfredsstiller de nye byggeforskriftene. Vi snakker her om U-verdier på 0,9 W/m2K og helt ned mot 0,7 for enklere fasader i privatboliger. Glass skaper lette og tiltalende bygg som gir dagslys og trivelig innemiljø. Glassbransjen vil sørge for at dette skal være mulig også i årene framover.

En kompakt byggeform og et gunstig ventilasjonssystem. Det er ifølge arkitekt og tekniske eksperter viktige årsaker til at et nytt kontorbygg på Forus ved Stavanger klarer de nye energikravene med god margin.

Glassbygg er mer klimafølsomme enn tradisjonelle bygg. Derfor må de bygges og driftes med omhu. Det mener SINTEF-forsker Tor Helge Dokka, som særlig etterlyser gode løsninger for glasstak og atrier. Dette haster, siden nye og innskjerpede regler allerede er på trappene, ifølge Dokka.

I forbindelse med innføringen av nye energikrav i tekniske forskrifter er det i flere sammenhenger stilt spørsmål om det fortsatt er mulig å oppføre nye bygninger med mye glass. Analyser viser at dersom en dokumenterer bygningens energieffektivitet ut fra minstekravet til samlet varmetap, kan det for et kontorbygg i prinsippet være mulig å utføre vesentlige deler av, og kanskje også alle flatene i fasadene i glass.

Som man styrer lyset inn mot filmrullen eller databrikken for en ønsket effekt, vil arkitekten bruker lysåpninger slik at lyset kan «forme» rommene. Dette er viktige teknikker, nå som ny byggeforskrift søker å begrense bruken av glass i fasadeutformingen.

30. januar ble de nye byggeforskriftene gjort kjent. - De nye reglene vil nærmest forby næringsbygg av glass eller med store glassvegger eller tak. Materialvalget skal ikke åpne for sløsing med energi, sier overingeniør Gunnar Grini i Statens Bygningstekniske Etat.

Er det liv laga for glassgårdene, som har blitt stadig mer populære de siste tjue årene? Kanskje, – også med nye og krevende forskrifter, sier bransjefolk.

Hvordan bygge glassgårder og -fasader og samtidig tilfredsstille den nye byggeforskriftens krav til u-verdier. Man kan gjøre kompenserende tiltak, sier SINTEF-forsker Marit Thyholt. For eksempel ved å redusere glasstakene, redusere U-verdien i glassfasadene eller øke graden av varmegjenvinning. Varmebehovet vil kunne holdes innenfor rammene av de nye forskriftene, men det er en forutsetning at man unngår et høyt kjølebehov. Tiltak for å unngå høyt kjølebehov kan få stor betyding for arkitekturen.

Er det mulig å bygge småhus med «vanlige» vinduer, altså med karm uten isolert kjerne, og samtidig oppfylle de nye energikravene? Det er utgangspunktet for en rapport SINTEF-forsker Marit Thyholt har utarbeidet for Glassbransjeforbundet. Tyholts svar er ja. Men da må man kompensere ved å velge løsninger som samlet gjør at man holder seg innenfor den totale energirammen. I rapporten har Thyholt sett på tre ulike løsninger eller scenarier.

På et relativt nytt byggefelt 1.4 km fra Kongsberg sentrum ligger boligen som er bygd med en målsetning om ca. halvert totalt energibehov. Boligen består av en hovedleilighet på ca. 220 m², et hjemmekontor på 20 m², og en utleieleilighet på 55 m². Tomten er på 1.2 mål. Det er noe skjerming fra terreng og trær mot øst og syd, mens det er gode solforhold med ettermiddags- og kveldssol mot vest og nordvest.
Premisser for valg av løsninger har vært lav energibruk og liten miljøbelastning.

Et av vinnerutkastene i arkitektkonkurransen "Europas mest energieffektive næringsbygg" har skapt bølger i arkitektmiljøet. Konkurransen ble utlyst for å bidra til å forene energisparing med fremragende arkitektur. En ikke helt enkel problemstilling, skulle det vise seg.

NorDan lover å kutte fyringsutgiftene med sitt nye superisolerte vindu. Vel å merke hvis bygget ellers har tilsvarende standard. De nye byggeforskriftene som er på trappene, og som høyst sannsynlig vil inneholde krav om lavere u-verdi i norske boliger, er bakgrunnen for at vindusprodusenten nå lanserer nye vindusstandarder.