Oppgraderingskurs
8.-9. mai 2012
For glass- og fasaderådgivere
Bruksområder Glass i fasade/tak Glass i interiør Glass i vindu Kunstglass Bearbeidet glass Generelt Herdet glass Varmeforsterket glass Laminert glass Bøyd glass Innemiljø Energibruk Dagslys Inneklima sommer Inneklima vinter Støydempende glass Sikkerhetsglass Generelt Personsikkerhetsglass Trygghetsglass/ruter Hærverk Innbrudd Skudd/prosjektiler Eksplosjon/trykk Brann Stråling Glass med rekkverksfunksjon Regelverk Byggeforskrifter 2007 Forbrukerinformasjon Reklamasjoner Skader på glass Tak- og fasadeelementer Materialene Systemene Bruksområdene Glass Glassets historie Glass og miljø



Hjem > Bruksområder > Glass i fasade/tak >  Ekstrem design i glass

Ekstrem design i glass

Arkitektstudent Trevor Muhumuzas diplomoppgave på Arkitekthøgskolen er en ekstrem oppvisning av design i glass.

Gunn Beate Reinton Rulnes
25.09.2008

- Trevor Muhumuza har interessert seg for avansert utnyttelse av glass i forskjellige former. Han har gjort et grundig forarbeid når han har laget planene for restauranten ved Themsens Canary Wharf i London, sier professor ved Arkitekthøgskolen Arne Eggen, som har rådgitt arkitektstudent Muhumuza i hans oppgave.
Tegningene viser et bygg som er en kombinasjon av tre ellipser, der midten er en restaurant med resepsjon, garderobe og toalettfasiliteter. Formen fant studenten etter å ha laget middag og lekt seg med poteter på kjøkkenbenken.
I restauranten foreslo Muhumuza mørke eikebord og brune lærstoler, sammen med et mursteinsgolv med tekstur. Muhumuzas løsning gir panoramautsikt over businessdistriktet Canary Wharf og Themsen, samtidig som man er beskyttet mot solen og nysgjerrige blikk utenfra ved hjelp av gjennomskinnelig eller opak film på glassbyggets utsatte steder.
Diplomoppgavens plansjer spesifiserer forskjellige typer glass og hva du kan få til med materialet. Utgangspunktet var å tegne et bygg utelukkende i glass, uten andre hjelpematerialer.
- Jeg er veldig stolt av arbeidet jeg har gjort, sier Trevor Muhumuza, selv om han til slutt måtte legge inn noe stål i tegningene.
- Det er et unikt prosjekt, og selv med de ressursene og begrensningene jeg hadde, så ble det god arkitektur.  

Transparent styrke

Den unge arkitekten har alltid ønsket å gjøre noe annerledes, ikke konvensjonelle bygningsmessige prosjekter. Derfor ble han opptatt av akkurat glass.
- Jeg ville gjøre noe som ikke var utforsket så mye. Byer i verdensrommet, undervannsbyer som mytiske Atlantis, nanoteknologi… Men det er litt for ekstremt og veldig teoretisk. Men glass kan også puttes inn i dette riket, og utforskes mer, sier Muhumuza.
Han foretrekker glass som bygningsmessig og estetisk materiale, fordi glass er ett av få materialer som er transparent, men som likevel har mye styrke, i motsetning til plastikk.
- Det gjør det mulig for designeren både å skape en stabil form, men også ha store muligheter til å leke med designet for å oppfylle menneskelige krav om lys og privatliv, sier arkitekten.

Uforutsigbare illusjoner

Han sier også at glass også skaper en illusjon gjennom refleksjon, brytning og spredning, og dette påvirker det estetiske på forutsigbare og uforutsigbare måter, gjennom effekter som vi ikke kan være klar over. Det kan være gjenspeiling av miljøet rundt, fargen på lyset når det reagerer med glass til ulike tider av døgnet.
- Et vanlig vindu kan se så forskjellig ut fra hvor du står, på ulike tider av dagen, om det er skittent eller nypusset, forklarer Muhumuza.

Utfordrer alle eksperter

Trevor Muhumuza møtte de største utfordringene da han skulle skaffe seg kunnskap om materialet.
- Selv om glass er blitt brukt i over 5000 år, har vi ikke hatt en så stor utvikling som vi for eksempel har hatt med mer moderne materialer som stål. Glass er et av materialene som utfordrer alle eksperter, fra bygningsingeniører, lysspesialister og arkitekter. Det er ikke så mye som er dokumentert av bruk av glass og bygningsstandarder, eller glass i forhold til styrke. Dette gjør at det blir mye prøving og feiling, og mange tester må gjøres på grunn av dette. Det handler mye om økonomi, ressurser og midler. Teoretisk sett er alt mulig, det er den enkle delen, men faktisk å bygge glassbygget er den vanskelige biten, sier Muhumuza.
Arkitekten, som for tiden oppholder seg i Uganda, håper at bygget en dag vil bli reist.
- Men det skal mye til at det skjer. Det har vært stor interesse rundt prosjektet fra begynnelsen, og om glassprosjekter er bygget eller ikke, er eksponering en veldig viktig faktor. Det gjør at man kan bygge videre på research som er gjort, eller løse lignende prosjekter. Du vet aldri om du en gang kan reise gjennom Dubai og se den ferdige versjonen av prosjektet mitt, smiler Muhumuza.

Måtte ha litt stål

Men hvordan kan det gjennomføres, uten andre materialer enn glass?
- Til slutt måtte jeg legge metall i noen sammenføyninger, og bruke metallvaiere i tillegg til glassbjelkene. Selv om glass kan ta spenning mye bedre enn betong, ville limet til de sømløse sammenføyningene skapt problemer. Limet forvitrer over tid. Bare etter to år ville det måtte byttes, og det er ikke kostnadseffektivt, særlig med tanke på hva det ville koste når det måtte gjøres i hele bygget, sier arkitekten.
- Designere bruker vegger, gulv, bjelker og trapper i glass. Men den største utfordringen er alltid pilarene, for det er de som primært bærer vekten av bygget. Hvis en av dem ikke fungerer, eller knuser, ville det bety katastrofe.

Helvete på jord

Trevor Muhumuza peker på det akademiske aspektet når han får spørsmål på hvorfor han valgte et slikt prosjekt.
- Men jeg ville også ha en utfordring for mine ferdigheter som designer. De første månedene var det helvete på jord. Det var dager da jeg lurte på hva i all verden jeg hadde rotet meg opp i. Jeg ble både oppmuntret og avskrekket i løpet av prosessen. Noen fortalte meg at det var et umulig prosjekt. Men det har ikke stoppet andre før, har det?
Så studenten bestemte seg for i alle fall å forsøke å finne ut såpass, at han kunne lære bort det han fant ut om glass.
- Mange har ikke peiling, og jeg fikk reaksjoner som ”oi, jeg visste ikke at det var mulig”. Da jeg spurte en erfaren ventilasjonsekspert om hvordan jeg kunne ventilere bygget, fikk jeg til svar at det måtte han tenke på et par dager. Slike svar inspirerte meg til å fortsette med prosjektet, for hva er vel meningen med studier, om man ikke skal lære nye ting?
 

      
 
Glass og Fasadeforeningen, Tlf: 47 47 47 05, Faks: 23 33 26 91, post@gffn.no, Ansvarlig redaktør: Sverre Tangen, webredaktør: Heidi H. Ring
Web levert av Axentum med CustomPublish CMS