Dristigere bruk av glass i interiør

Dristigere brukav glass i interiør

Dristigere glassbruk enn før, gjerne i kombinasjon med lys, og som er muliggjort ved hjelp av datateknologi. Det er viktige interiørtrender med hensyn til glass akkurat nå, ifølge professor Ellen S. Klingenberg ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Som eksempel nevner hun interiørløsninger hvor glasset blir opplyst fra baksiden. Lyset styres ved hjelp av tidsstyrt datateknologi slik at det kan skapes forskjellige farger gjennom døgnet. - Det nye er at glass brukes for å utnytte de mulighetene som lysteknologien gir, sier Klingenberg, som blant annet har sett slike løsninger i Nasjonalgalleriets kafé, designet av Kristin Jarmund Arkitekter.

Oftere bærende konstruksjon

- Den gjennomskinneligheten og åpenheten som ligger i glasset, synes arkitekter er spennende. Det samme gjelder glass hvor man legger inn laminerte skikt for få ulike mønstre eller for å blende av, for å regulere innsikten til lokaler.

Skifter fra transparent til opakt

Noe hun derimot tror kan komme sterkt i tiden framover er glass brukt som et sonedelende element i rom.

- Særlig i kombinasjon med datastyrt teknologi, hvor du kan styre om glasset skal være transparent eller opakt. I for eksempel møterom har man gjort dette. Når det ikke er i bruk er glassveggene transparente, når man ønsker å skjerme innsynet trykker man på en bryter og glasset blir opakt, sier hun. (Skjer ved at spenning tilføres glasset, red.anm.)

Dette henger ifølge Klingenberg sammen med at man er ute etter mer og mer fleksibilitet i rom, at rommet kan brukes på flere ulike måter. - Jo større fleksibilitet man kan få til, jo mer velkomment er det, slår hun fast.

Arkitekter velger oftere enn før utradisjonelle glassløsninger i innredninger. Det mener arkitektene bak noen av interiørene som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. De ser blant annet en utvikling mot at glass ikke bare brukes i form av detaljer, men som hele konstruksjoner.

Hovedkontoret til rederiet Leif Høegh AS på Skøyen i Oslo ble kåret til byens flotteste kontorlokaler av et eiendomsmagasin i fjor. Bygget har glassfasade mot nord. En åpen trappehall med en fem etasjer høy glasstrapp og kontorskillevegger i glass bidrar til å bringe lyset videre innover. .

- Tanken var å skape transparens tvers gjennom bygget. Vi ønsket å lage en åpen arbeidsplass som preges av lys og utsyn. Dette kommuniserer også bygningens innhold til omgivelsene og gir forbipasserende et inntrykk av aktiviteten i huset, sier ansvarlig arkitekt Tore Witzøe i HWR Arkitekter.

Skal gi assosiasjoner til havet

Interiørarkitekt Katrine Wettergreen Arnesen har videreført dette prinsippet, i samarbeid med kollegene Linda Steen, Annethe Thorsrud, Lena Axelsson og Silje Brænde i interiørarkitektkontoret Scenario. De installerte arkivskap i glass, i tillegg til glassmontre, glassplater bak minikjøkken og en glasskjerm med rederiets logo i resepsjonen. En kvinnetorso i opakt glass kompletterer bildet. Glassets funksjon er ifølge Arnesen dels å understreke materialer og konstruksjoner, dels å gi assosiasjoner til havet.

Men mest iøyefallende er trappen i herdet, multilaminert glass innfestet i stål. Rekkverket er i glass og stål med håndløpere i eik. I nesten hele trappens høyde, fra himlingen i femte etasje og tre etasjer nedover, henger installasjonen «Rain». Den består av drøyt 1600 glasskrystaller tredd på optiske fibre.

Ideen til installasjonen fikk Arnesen da hun så Witzøes tegning av glasstrappen. - Vi hadde et sterkt ønske om å gi de ansatte en positiv opplevelse når de gikk i trappen. Vi så en mulighet til å lage en installasjon og ønsket å relatere også den til vann. Så kom vi på tanken om fiberoptikk. Men dette gir ofte dårlig effekt i dagslys. Vi kontaktet firmaet Fiberoptisk Lys Calco AS som foreslo å bruke fasettslipte glasskuler tredd på fiberoptikk. Dette gjør at effekten blir god også på dagtid, sier hun.

Speil gir dybde

For å gi ekstra dybdevirkning speiles installasjonen i en glassplate med speillaminat i trappens nederste avsats og en tilsvarende plate av høyglanspolert aluminium i himlingen. - Når du står øverst i trappen og ser nedover skal installasjonen forsvinne i det «uendelige», forklarer Arnesen. Det gjelder også den andre veien, når man ser mot himlingen. Å få til dette krevde presisjon, understreker hun, og berømmer håndverkerne som sto for jobben.

I det nederste glassrektangelet er det montert inn en kompassrose i sandblåst glass. Det var oppdragsgiveren som ønsket en slik kompassrose og arkitekten foreslo at den ble utført i glass. - At den er i glass gjør at den ikke blir så «opplagt», den blir et kunstnerisk element. Ved at den er sandblåst blir den også naturlig integrert i installasjonen, sier Katrine W. Arnesen.

Interiøret i datafirmaet SuperOffices hovedkontor like ved Slottet bygger på et helt annet konsept. Her gjaldt det en ominnredning av de fire etasjene firmaet disponerer, et arbeid som arkitekten bak, Annette Tandrup Lyngesen i Arcasa Arkitekter, har høstet lovord for. Fra før besto interiøret for en stor del av mørkt tre. Det var også flere mørke rom i midten av bygget. Oppgaven ble å få mest mulig ut av dette utgangspunktet, forteller Lyngesen.

Løsningen ble en kombinasjon av mørkt glass som matcher det mørke treverket og transparente kontorskillevegger i glass. Rommene i midten med blant annet toaletter fikk en ansiktsløftning ved at de ble gitt en oval form, et «egg», som strekker seg over alle fire etasjene. I den øverste etasjen er «egget» kledd med glass i en mørk blå, nesten svart tone. Svart glass er også brukt i blant annet resepsjonsdisken. Dette glasset skulle ifølge Lyngesen være med på å tydeliggjøre firmaets profil.

- Byggherren ønsket at dette skulle bli «byens råeste kontorer». Vi ville få til et raffinement ved hjelp av det svarte glasset. Det skulle gi et elegant, eksklusivt uttrykk, sier Lyngesen.

Glassvegger skaper møtested

Hun var også ansvarlig for ominnredningen av butikkjeden ICAs hovedkontor på Sinsen i Oslo. Her danner dobbelt, boltinnfestet glass rammen rundt et opphøyd podium. Det er ment som et møtested for de som ferdes i bygget. - Utgangspunktet var en lysgård som ikke fungerte, møblert med blant annet et stort piano og mye fint og flott som ikke hang sammen. Vi etablerte et rom i rommet. Glassveggene fungerer som avskjerming, et «byens torg» men i et rom. Det fungerer veldig bra, mener hun.

Danskfødte Lyngesen er glad i glass. Den grønne glassdisken og glasskilleveggene påmontert tekstiler i Arcasas kontorer vitner om at kollegene trolig deler denne interessen. - Jeg synes glass er utrolig spennende, for eksempel i møtet mellom eksteriør og interiør. Noen ganger ønsker man å oppløse overgangen, lage et klimaskall. Andre ganger ønsker man å markere overgangen mellom glass og andre materialer. Det glasset gir rom for er transparens, farger, blank og glatt overflate. Det gir mange muligheter, sier hun.

Farget glass er blitt populært de siste årene, mener hun, selv om det gjenstår å se om det bare blir en kortvarig mote. Glass passer etter hennes mening i dagens boligløsninger siden mange ønsker åpne, luftige rom. - Idag er det mote med veldig store sofaer, da vil man gjerne at bordet ikke skal være så synlig. Glass er da et eminent materiale. Og med en lettere konstruksjon enn et «furubeist», smiler hun.

Mer helhetlige konstruksjoner

Hennes inntrykk er at glass nå brukes stadig mer som helhetlig konstruksjon, mens det tidligere ble mest brukt i detaljer. Et kroneksempel er det nye Apple-hovedkvarteret i New York, en glasskube hvor også interiøret er i glass - både trapper, heis osv. - Det eneste som ikke er glass, er festepunktene, forteller Lyngesen.

Tore Witzøe ser også forandringer i måten glass brukes på i innredninger. Særlig glassrekkverk og glasstrapper har det blitt mer av de siste årene, mener han. Det samme gjelder kjøkkenløsninger, slik som veggkledning bak kjøkkenbenk. Dessuten baderom, med veggkledning i glass i dusjrom.

En fordel med glass er at det er tilnærmet  vedlikeholdsfritt, mener han. – Brukt til møbler kan glass fort bli litt ripete men etter lengere tids bruk gir dette en matt patina som også er vakker.

Witzøe synes det er i kombinasjon med andre materialer at glass kommer best til sin rett. I glasstrappen i Høegh-hovedkvarteret har han spilt på kontrasten mellom det opake og transparente glasset, den oljede eiken og det blanke stålet. Å bruke bare glass er ikke nødvendigvis en fordel, slik han ser det.

Det å ikke ha kontraster gjør at man mister noe, mener han. - Hele eksteriøruttrykket spiller på kontrasten mellom det lette, transparente glasset og den massive granitten.

- Jeg synes stadig flere er vågale med hensyn til å ta i bruk glass, sier Katrine W. Arnesen. - Glass brukes i litt mer utradisjonelle sammenhenger enn før. Det er også så mange flotte glasstyper nå, med for eksempel tredimensjonale effekter. Vi er en veldig nysgjerrig gjeng her hos oss, og kan ofte sitte med sprø ideer. Med gode samarbeidspartnere utfordrer vi hverandre til å få frem nyskapende og funksjonelle løsninger.

Hovedkontor Leif Høegh AS

Drammensvn. 134, Oslo

Ferdigstilt 2005

Byggherre:

 

 Totalentreprenør:

 

Arkitekter:

Innvendig glasstrapp, rekkverk og gangbruer:

Jotne Ankers

Speil/kompassrose i innvendig  glasstrapp og himling :

 

Innvendig installasjon med fiberoptikk og glass:

Fiberoptisk Lys Calco

Innvendige kontorskillevegger i glass:

Arkivskap i glass: Constructor Norge

Innvendig glasstrapp og gangbruer:

Innvendig rekkverk, glasstrapp:

Innvendige kontorskillevegger:

Innvendig røykestasjon:

Arkivskap: 4 mm herdet, frostet

SuperOffice Norge AS

Wergelandsvn. 7, Oslo

Ferdigstilt 2005

Byggherre: Leif Høegh Invest

Byggeledelse: Håheim Prosjekt AS

Arkitekt:

Innvendig «egg» med glasskledning og glassdisk:

Jens Bjerre, Danmark

Innvendig kledning, «glassegg»:

Glassdisk, resepsjon: Danskprodusert.

Danskprodusert. Annette Lyngesen MNAL, Arcasa Arkitekter 4 mm herdet, lakkert 10 mm herdet 8,76 mm herdet, laminert 28 mm herdet, laminert med opalfolie og antiskliskikt (egenimportert) Modulvegger AS Buskerud Trevare, Modum Glassindustri, AS Sve-Ko Tore Witzøe MNAL, HWR Arkitekter og Katrine W. Arnesen MNIL, AS Scenario Interiørarkitekter PEAB Leif Høegh AS