Dagslys fra alle kanter

Papirbredden ligger på tomten til tidligere Union Papirfabrikk i bydelen Grønland. Kunnskapsparken er et ledd i den omfattende fornyelsen av Drammen som for tiden pågår. En rekke nye boligbygg og offenlige bygg, nye rekreasjonsområder langs elva og den nye, y-formede gangbroen Ypsilon skal gi byen et nytt image. - Før ble den kalt «harrybyen», nå heter det «Elvebyen Drammen», smiler Kirsten Heggelund, daglig leder hos byggherren Papirbredden Eiendom.

Et monumentalt glassbygg med en opplyst nordfasade som speiles i elva på kveldstid passer til byens ambisiøse målsetting. Men for arkitekt Lisbeth Halseth i LPO arkitektur & design as har det også vært viktig at glassbygget ikke skulle dominere for mye på bekostning av de opprinnelige bygningene. Flere av dem er vernet i reguleringsplanen og er nå innkorporert i nybygget. - Den nye glassfasaden er ment å fungere som et bakteppe til de gamle teglbygningene, som forteller historien om tomten og papirfabrikken, sier Halseth.

Ville ha dagslyset inn til elevene ved elvebredden

Ved utformingen av bygget har målet vært å få dagslys lengst mulig innover i arealene og dermed gi gode arbeidsforhold for alle. Glassfasaden får hjelp av refleksjon fra elva, fra den sentrale rotunden og fra colorboards i herdet emaljert glass.

Dagslysinnslipp har vært sentralt i utformingen av bygget. Det var en viktig grunn til at glassfasade ble valgt, ifølge Halseth. Tanken var å få dagslys lengst mulig innover i arealene og dermed gi gode arbeidsforhold for alle. Per Eriksson i Vedal Prosjekt, som er ansvarlig for prosjektledelsen, understreker det samme. - Hvis det hadde vært brukt «normale» vinduer ville man ikke fått nok dagslys inn i midten av bygget, sier han. Selve bygningskroppen er dyp, med et totalareal på drøyt 20 000 kvadratmeter. De sju etasjene rommer blant annet Høgskolen i Buskerud, Handelshøyskolen BI, Papirbredden Innovasjon og de samlokaliserte bibliotekene Drammen Folkebibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og høgskolebibliotekene.

Lyset ledes innover i bygget ved hjelp av kontorvegger i glass, lange hvitmalte korridorer og innvendige vinduer. I alle rom skal man kunne se ut. Noe man faktisk også gjør, ifølge Kirsten Heggelund. - Uansett hvor du står i bygget, ser du ut minst ett sted, ofte to steder og i noen tilfelle hele tre steder. Det gir romfølelse og skaper tilknytning til omgivelsene rundt, sier hun.

Størst i Skandinavia

Men det mest særpregede ved bygget er trolig rotunden i glassgården. Den runde, hvitmalte konstruksjonen er ikke bare dekorativ, men har også som en viktig funksjon å reflektere dagslyset videre inn. Rotunden strekker seg over seks etasjer. Den inneholder auditorier og andre undervisningsrom. Utvendig er den utsmykket av billedkunstner og professor ved Kunsthøgskolen i Bergen, Jon Arne Mogstad. Med sine 500 kvadratmeter skal kunstverket være det mest omfangsrike i Skandinavia. De fargesterke stripene er påført med sprøytepistol og akrylmaling, og Mogstad hadde to assistenter til hjelp for å rekke over den store flaten.

Lisbeth Halseth er svært fornøyd med utsmykningen, som hun mener understreker den runde formen. - Tanken bak rotunden var at den skulle ha en unik form, og være synlig både i selve bygget og utenfra. Når bygget er stengt på kveldstid, justeres lyssettingen ned til et minimum. Da blir rotunden ekstra synlig, sier hun.

En spesiell detalj som går igjen flere steder i bygget er såkalte colorboards. Dette er en variant av whiteboards, det vil si hvite tavler i plast. Men i stedet for tradisjonelle whiteboards ønsket arkitekten farget glass. Løsningen ble tyskproduserte colorboards i herdet, emaljert glass. På disse kan man skrive med vanlig whiteboard-tusj. Colorboardene har forskjellig farge fra rom til rom. De er montert ikke bare i undervisningsrommene men også på kontorene. I et av spiserommene er en plate colorboard brukt som skillevegg. En bit rød colorboard er også montert inn i en bordplate.

Profiler minner om støpejern

Når det gjelder glassfasaden, vil noen kanskje stusse litt over de mørke, kraftige profilene siden trenden kan se ut til å ha gått mot helglass med minst mulig synlige profiler. Igjen handlet det ifølge arkitekten om å tilpasse nytt til gammelt. - Vi diskuterte forskjellige muligheter, men det endelige resultatet er begrunnet i det totale materialbildet. Det vi ønsket var en helhet hvor profilene tar opp samme fargebruk som de gamle bygningene, der støpejernet tilsvarer de nye, mørke profilene, sier Lisbeth Halseth.

Energimessig er bygget innenfor kravene. Men prosjektleder Per Eriksson innrømmer at det var en utfordring å få energiregnskapet til å gå opp. For å kompensere for varmetapet fra glassfasaden, brukes grunnvann til å varme opp ventilasjonsluften. Grunnvannet hentes fra seks brønner på tomten utenfor, tre hundre meter dype. Det brukte vannet føres over i et underjordisk magasin. Sommerstid vil det bli avkjølt og sørge for kjøling av bygget. Firmaet Geo Energi har installert det kombinerte varme- og kjølesystemet, som drives ved hjelp av varmepumper.

Den offisielle innvielsen av bygget skjer første uke i mars. Kirsten Heggelund gleder seg til å vise fram det ferdige resultatet. - Dette har blitt et drømmebygg, alle har hatt den innstillingen at dette skal vi få til, sier hun.

Raske underleverandører

LPO arkitektur & design as fikk oppdraget med prosjekteringen av Papirbredden i februar 2005. Knapt to år senere, 1. desember 2006, ble bygget overlevert byggherren.

- Fra man overhodet begynte å tenke på dette prosjektet og til bygget sto ferdig, gikk det bare 26 måneder. Det er uvanlig raskt, sier daglig leder Arne Riise hos entreprenøren Strøm Gundersen.

Grunnen til at det har gått så fort er ifølge Riise at både kommune og fylkeskommune har hatt en særdeles effektiv saksgang. - Dette har vært et bygg hele Drammen har ønsket. Ikke bare politikerne men også lokalmediene har vært veldig positive, sier Riise, som også berømmer underleverandørene for rask jobbing, framfor alt fasadeleverandøren Profilteam. - De startet ved nyttår 2006, og til påske var de ferdige med å montere i alt 9000 kvadratmeter glassfasade. Det fortjener de all mulig skryt for, avslutter Riise.

Deklimatisert glassgård

Ekstremsoner

Omvendt kan kjølebehov føre til at glassgårder blir svært energikrevende. Det oppstår lett ekstreme termiske forhold i en glassgård, mener Monsen. Derfor er den optimale bruken av glassgårder de bruksmåtene som ikke stiller særlig strenge krav til temperatur- og klimamessig komfort.

Når det gjelder lysinnslipp i glassgårder er utfordringen ofte å få nok dagslys nedover i bygget, særlig hvis det har flere etasjer, fortsetter han. Her mener han arkitekten bak Papirbredden har valgt gode løsninger, ikke minst at veggflater i glassgården er brukt til å reflektere diffust og direkte sollys. I tillegg til at det hele veien er glass mellom atrium og de enkelte etasjene.

En utfordring i glassgårder er å unngå at folk får sollys rett i øynene, enten direkte fra sola eller som solbelyste områder i synsfeltet. Her er dette løst ved at trapper og overheng hindrer dette, mener han. I så måte er det også en fordel at glassveggen i atriet vender mot nord.

Papirbredden

– Drammen kunnskapspark

Ferdigstilt 2006

Utbygger: Papirbredden Eiendom AS

Arkitekt: LPO arkitektur & design as,

Kristine Jensens Tegnestue

Entreprenør: Strøm Gundersen as

Prosjektansvarlig: Vedal Prosjekt

Glassfasade, produksjon: Glaverbel

Glassfasade, leverandør: CG-Glass AS

Glassfasade, montasje: Profilteam AS

Innvendige glassvegger, produksjon: Pilkington

Innvendige glassvegger, montasje: Modulvegger AS

Innvendig colorboard, produksjon: Flach Glas Wesel GmbH

Innvendig colorboard, leverandør: Norsk Termo Isolerglassfabrikk AS

Innvendig colorboard, montasje: Arnesen Glassmagasin

Innv. glassrekkverk, produksjon: Modum Glassindustri AS

Innvendige glassrekkverk, leverandør: Are Christoffersen AS

Innvendige glassrekkverk, montasje: AL Teknikk AS

Profilsystem, fasade/glasstak:

Schüco FW50 og HI

Glass, fasade Nord:

6mm Stopray Elite 67/37-20argon-6float, glass ned mot dekker med laminert glass innvendig (F1)

Glass, fasade Vest:

6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6float.
6mm Stopray Safir 61/32-29argon-6mm float (Hagen persienner mellom glassene, manuelle)
6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6mm float
6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6,38laminert innvendig Artic Snow  (felt ned mot dekker)
6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6,38laminert innvendig (F1 mot trapperom etc)

Glass, fasade Syd og Øst:

6mm Stopray Safir 61/32-29argon-6mm float (Hagen persienner mellom glassene,motorstyrt.)
6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6mm float
6mm Stopray Safir 61/32-18argon-6,38laminert innvendig Artc Snow (felt ned mot dekker.)
6mm Stopray Safir-18argon-6,38laminer innvendig

(F1 mot trapperom etc.)

Glasstak:

6mm Stopray Safir 61/32-18argon-8,76laminert innv side

Innv modulvegger i glass, brannhemmende:

10mm E30 Pyrodur

Innv modulvegger i glass, lyddempende:

8,76mm og 6,76mm laminert glass

Innv modulvegger, skyvedører i glass:

10mm herdet glass

Innvendig colorboard:

6mm Delog color, herdet, emaljert glass

Innvendige glassrekkverk:

Herdet, laminert 6.6.2 og 4.4.2

Med hensyn til energiforbruk mener han glassgården i Papirbredden ikke ser ut til å være fullklimatisert men delklimatisert. Det vil si at den ikke brukes som arbeids- eller oppholdsrom men som gjennomfartsåre. Dermed kan den holde en lavere temperatur. - Fullklimatiserte glassgårder beregnet som oppholdsrom blir fort en energimessig katastrofe, selv ved bruk av solavskjermingstiltak, sier Monsen, som er medeier i arkitektkontoret GASA.

Når glassgården er delklimatisert blir den ikke så energikrevende og en utstrakt bruk av glass kan lettere forsvares. Da fungerer glassgården som en buffersone mellom en fullklimatisert innesone og utesone. Det er paradoksalt nok et problem at glassgårder er hyggelige rom, hevder han. - Folk begynner gjerne å varme dem opp. I boliger kan de sitte i en vinterhage med svære stråleovner!