Bruksområder Glass i fasade/tak Glass i interiør Glass i vindu Kunstglass Bearbeidet glass Generelt Herdet glass Varmeforsterket glass Laminert glass Bøyd glass Innemiljø Energibruk Dagslys Inneklima sommer Inneklima vinter Støydempende glass Sikkerhetsglass Generelt Personsikkerhetsglass Trygghetsglass/ruter Hærverk Innbrudd Skudd/prosjektiler Eksplosjon/trykk Brann Stråling Glass med rekkverksfunksjon Regelverk Byggeforskrifter 2007 Forbrukerinformasjon Reklamasjoner Skader på glass Tak- og fasadeelementer Materialene Systemene Bruksområdene Glass Glassets historie Glass og miljø



Hjem >  Bygget som rocker

Bygget som rocker

Over 200 platecover er preget på fem av «boksens» overflater og den består av 14 000 led-lys, hvor hvert enkelt lys kan styres. «Boksen» gjør som Rockheim vil, den er en levende kommunikasjonskanal, eller mer riktig tusenvis av kommunikasjonskanaler.
Joar Moe
07.06.2010

Rockheim

– Du kommer langt med glass, keramisk trykk, ledlamper og noe å si, sier Arvid Esperø, prosjektdirektør ved Rockheim som med selvsikker mine legger til:
– Det er her det skjer, ikke en gang Trondheim er klar over det.

Den syns godt fordi den skiller seg ut, der den står på kaia, litt alene, men full av pondus. Den kan minne litt om de enorme bomaskinene til det kappekledde småfolket med lysende øyne, som vi møtte i den første Star Wars-filmen fra 1977. Og den vekker også assosiasjoner til Bibelens Noa og hans ark som ble fylt til randen av alle verdens dyr, Rockheim er en ark fylt med norsk rock og pop.

Rockheim er et museum, eller samlingssted, som består av tre bygninger. De tre bygningene er sydd sammen av arkitektkontoret Pir II i Trondheim.
– Da vi vant oppdraget så vi for oss at dette ville bli en stor mulighet å få gjennomført et spennende og nytenkende prosjekt, sier arkitekt Håvard Skarstein.
Det er det gamle Mellageret som sto der først og som er Rockemuséets hovedbygningen. Det er fredet og det er brukt glass på gelendre, i trapper og i vegger med et vellykket resultat. Glass står seg godt mot de rå murveggene i den gamle Mellageret.
På kortenden av Mellageret er det reist et scenebygg. Der er det meningen at Trondheims, ja, Norges for den del, rockere og popmusikere kan opptre og spre sin musikk – kanskje for første gang. Bygget er spennende, men det er reist uten bruk av glass, så vi lar det stå ukommentert her. Det som derimot vekker vår oppmerksomhet er «boksen» som hviler, eller er forankret, det kommer an på øyet som ser, på toppen av de to bygningene.

Svevende black box

«Boksen» på toppen er lett. Vi er rett og slett glad for at den er forankret i de to bygningene under, for uten forankringen gir «boksen» inntrykk av å ville sveve opp og fly av gårde.
Med lukkede øyne ser vi for oss at «boksen», en enorm glassballong prydet med norske platecovere, keramisk trykket på glass i monochrome, vi ser at «boksen» letter og setter kursen mot himmelen, kanskje mot rockehimmelen.
– Boksen er et resultat av en trang tomt og et stort romprogram. Det vil si, rent pragmatisk er det sånn at reguleringsplanen sa klart fra hvor vi kunne bygge og ikke, og den ønskede størrelsen på prosjektet fra kulturdepartementets side, gjorde at konseptet med den nybygde boksen oppå det gamle bygget nærmest gav seg selv. Bonuseffekten ble den synligheten som prosjektet da fikk i bybildet, og den eksponeringsmuligheten som det gav, og som brukeren var svært opptatt av, sier Skarstein.

Enda bedre i mørket

Når det er kveld og led-pærene gjør sitt, forsterkes inntrykket av «boksens» selvstendige liv.
– Ønsket var en ytterflate som var levende, og kunne forandres over tid, og som ikke minst gav en tydelig kontrast til det eksisterende bygget. Med led-konseptet kan brukerne selv være med å styre uttrykket til bygget i tiden det brukes. Det at boksen brukes til utstillingsarealer, som er utført som en «blackbox» uten dagslysinnslipp, gav fritt spillerom for utforming og uttrykk på fasaden, forteller Skarstein.

Men til tross for et eget liv – boksen er forankret i den gamle Mellageret og scenebygget.
– Glassboksen står og hviler på Mellagerets tak. «Boksen» starter egentlig der det gamle taket var, sier Esperø. Mellom det gamle Mellageret og «boksen» er det bygget en etasje med glassvegger:
– Dermed får vi den effekten at den står på en glassøyle, sier Esperø. Mot scenebygget er «boksen» forankret med syv metallsøyler. Sånn for å holde «boksen» på plass. «Boksen» virker så lett, så lett.
Intrykket av at den skal fly av gårde blir sterkere en mørk kveld. Da er det ingenting som forankrer «boksen» til Mellageret og den lille sceneboksen. I mørket lever «boksen« sitt eget liv med bilder, farger og beskjeder på fem av fasadene. Hver enkelt av de 14 000 led-pærene kan styres individuelt.
– Vi hadde tenk å formidle SMS-beskjeder på «boksen». Vi hadde tenk å la den vanlige mann i gata si hva han ønsket, men vi har fått kalde føtter. Vi turde ikke publisere usensurerte meldinger. Og da forsvinner jo noe av det spontane, ikke sant? sier Esperø.
– Vi lot være, sier han lakonisk.

Flere muligheter

Led-pærene kan brukes til andre ting.
– Vi har i praksis fem store videoskjermer. Og vi har alle farger. Vi har en enorm mulighet til å kommunisere, sier Esperø. Han minner om at fasaden og himlingen i sjette etasje består av over 14 000 led-pærer som er integrert i glasset som vender i alle himmelretninger og som også utgjør himlingen mot sjette etasje. Hver og en av pærene kan kontrolleres og styres. Boksens fem sider som kommunikasjonsflater.
– En ting er det keramiske trykkene, eller de 200 coverne som syns godt på dagtid. De overvelder tilskuerne, men på kveldstid, når det er mørkt, da våkner «boksen» til live og vi kan formidle det vi ønsker, sier Esperø.
Hele boksen er kledd, på alle fem sider, foruten taket – det hadde vært litt for mye. Perler for svin.

Men nå litt om huset

– Huset består av sju etasjer. Det er tre bygningskropper, det er den gamle som heter Mellageret, så er det den store boksen på toppen, som er ny, og så er det scenebygget ved siden av som også er ny, sier Esperø.
Rockheim ledelsen har brukt Tate Moder-muséet i London som forbilde, eller, de har bygd Rockheim på samme måte. Det vil si at de besøkende tar heisen opp, for så å gå ned, akkurat som Tate. Ergo tar vi den romslige heisen til topps. Turen ned starter i «boksen», eller Rockheims blackbox. Der møter vi rockere og popmusikerne fra 50-årene og frem til i dag. Utstillingen har ennå ikke premiere, så kameraet må få hvile.
Så begynner turen ned til første etasje, og vi møter glasset for første gang. Hele etasjen som «boksen» holder seg fast i, har glassvegger. Utsynet til Munkholm, joda, det er den øya som det alkoholfrie ølet har fått sitt navn, og Trondheimsfjorden er, som amerikanerne sier «breathtaking». Og himlingen i sjette etasje: Det er platecover som er keramisk trykket på de samme glassplatene, som utgjør fasaden på «boksens» yttervegger, i alle himmelretninger. Det vil si at himlingen i sjette er full av led-pærer.
Når pærene blinker og lyser, må vi nesten sitere Namsosbandet D.D.E: Her bli det liv.

Utstrakt bruk av glass

Det var vårt første møte med glass som materiale, men mer skal komme når vi går inn i det gamle Mellageret med dets vegger og søyler av ubehandlet betong.
Veggen kler glass, det har også arkitekten sett: Gelendre, trapper og lettvegger er av glass – Vi var ute etter at besøkeren veldig klart skal kunne oppleve hva som hører til den opprinnelige strukturen, og hva som er nytt. Vi ville bruke mye glass i det nye, da det er så vesentlig «forfinet» sett i forhold til den grove betongstrukturen som eksisterende bygg representerer, forklarer Skarstein.
Vi står i sjette etasje og stirrer lukt ned til første. Mellom oss og bunnen er det trapper på kryss og tvers. Trapper som går i alle retninger. Ganske likt det vi ser på Galtvort, trollmannskolen hvor Harry Potter går. Galtvort har riktignok trapper som beveger seg, men like fullt også der er det trapper overalt. Men det Rockheim har, som ikke Galtvort har er glasstrapper. Gelendre som slipper lys gjennom og som gjør det mulig å se den grove strukturen i betongen.
– Hele huset, med sine tre bygningskropper er laget som et eneste stort verktøy, for dem som skal drive det og lage utstillinger. Kombinasjonen av Mellageret, «boksen» og scenebygget er vellykket, kombinasjonen åpner for en rekke løsninger. Vi slipper å gjenta oss selv. Vi kan lære opp de besøkende i syv etasjer, ukjente musikere få et sted å synes på scenen og på toppen kan «Boksen» drive på med sitt, sier Esperø.

ARKITEKT
Arkitektkontoret Pir II, Trondheim

BOKSEN
Keramisk trykk på jernfritt glass
6mm herdet
8,76 mm herdet/laminert
10,76 mm herdet/laminert
Herdet glass med trykk i vertikale flater
herdet/laminert med trykk i horisontale flater
Forskjellig tykkelse pga forskjellige krav til laster
Leverandør: Interpane fra Finnland.

TRAPPER
1.–4.: 16,76mm herdet/laminert med opal folie
4.–5.: 16,76mm herdet/laminert, klar vanlig folie

FASADEGLASS RESTAURANT 5. ETG OG 1. ETG
Energiglass med sort avstandsprofil
8,76mm energisuper–20mm argon–8,76mm laminert
Støydempende energiglass med sort avstandsprofil 8,76mm energisuper – 20mm argon – 12,76mm
stratophon

VERTIKALE GLASSFINNER
19mm float glass

VINDFANG + DIVERSE INNVENDIGE VEGGER
Herdet/laminert klar folie 16,76mm herdet/laminert
16,76mm herdet/laminert

      
 
Glass og Fasadeforeningen, Tlf: 47 47 47 05, Faks: 23 33 26 91, post@gffn.no, Ansvarlig redaktør: Sverre Tangen, webredaktør: Arne Eidal
Web levert av Axentum med CustomPublish CMS