Oppgraderingskurs
5.-6. juni 2012
For glass- og fasaderådgivere
Kurs for montasjeledere
Bruksområder Glass i fasade/tak Glass i interiør Glass i vindu Kunstglass Bearbeidet glass Generelt Herdet glass Varmeforsterket glass Laminert glass Bøyd glass Innemiljø Energibruk Dagslys Inneklima sommer Inneklima vinter Støydempende glass Sikkerhetsglass Generelt Personsikkerhetsglass Trygghetsglass/ruter Hærverk Innbrudd Skudd/prosjektiler Eksplosjon/trykk Brann Stråling Glass med rekkverksfunksjon Regelverk Byggeforskrifter 2007 Forbrukerinformasjon Reklamasjoner Skader på glass Tak- og fasadeelementer Materialene Systemene Bruksområdene Glass Glassets historie Glass og miljø



Tidsskriftartikler > Fasade og tak >  Bølgen i Drammen

Bølgen i Drammen

«Badet» var en institusjon i byen, bak en klassisk fasade mellom ærverdige sentrumsgårder. Kommunen tok grep og tok badegjestene med over elven og inn i vår tid. Et nytt avansert badeanlegg åpner seg med helglassfasade mot øvrige idrettsanlegg på Marienlyst.
Tekst: Heidi Røneid
27.02.2009

BFS Arkitekter valgte å bruke glass som materiale i fasaden, selv om utbygger i utgangspunktet ønsket en fasade i tegl.
- Vi valgte å bruke glass i fasaden fordi vi ønsket å forme et helårsbad som på en god måte samspiller med eksisterende friluftsbad, tilhørende parkanlegg og tydelig tilkjennegir sin funksjon mot byen, sier Karlsdottir.
– Vi ønsket en kommunikasjon mellom ute og inne, i tillegg til at vi får utnyttet dagslyset som er det beste lyset og varmen blir utnyttet i det totale energiregnskapet, sier hun.
Takets bølgende form blir dessuten understreket når fasaden er så lett, det kan nesten oppleves som om taket svever litt.
- Når ytterveggene er i samme glassfasadesystem, får vi minimalt med overganger til andre bygningsdeler som er det svakeste leddet i et klimaskall. Entreprenøren var veldig glad for det, smiler Karlsdottir.

Fasaden

Det er en utfordring å unngå dugg på rutene når man kombinerer glass og store mengder vann. Her er dette løst gjennom varmluftskulverter rundt hele den innvendige fasaden. Kulvertene er montert i kjelleren, med rist langs hele fasaden hvor det blåses varm luft på vinduene for å forhindre dugg. Kulvertene er i betong og er ca 1,8 meter brede og like høye som kjelleren, det vil si ca. 4 meter.
Å bruke glass som fasade kan by på noen utfordringer. Glasset gir refleksjoner i vannet som medfører at vaktpersonell kan få problemer med å se menneskene i bassenget. Innvendige og utvendige solavskjermere er montert for å redusere refleksjonen og skjerme for solen.
De innvendige solavskjermerne er en duk, Vental Solex, som slipper inn lys. De utvendige solavskjermerne er persienner fra Luxaflex. Persienne kan også brukes til å skjerme for solen for å forhindre at for mye varme slippes inn i badet på årets varmeste dager.
Glasset i fasaden på opp til 2,1 meter er personsikkerhetsglass både utvendig og innvendig for å forhindre personskade. Sikkerhetsglasset i fasadene mot øst og vest er laminert sikkerhetsglass, mens noe av glasset i den skrå fasaden mot sør er herdet sikkerhetsglass.
Det eneste vedlikeholdet av en fasade i glass og aluminium er renhold. Egil Furua fra glassleverandør Fasadeconsult Aluminium antar at det er tilstrekkelig med renhold av fasaden en gang i året. Med en pris på 30 kroner per kvadratmeter blir utgiftene på 240 000 kroner for å pusse den 4000 kvm store fasaden på utsiden og innsiden per år.
Hos Drammensbadets konkurrent Risenga Svømmehall i Asker bekreftes det at vinduene i fasaden vaskes en gang i året. Vasken er lagt til etter pollensesongen. For å pusse fasaden leier Risenga Svømmehall inn ekstern hjelp med lift. Vinduene som personalet ved svømmehallen kan nå selv pusses minst hver uke, noen ganger hver dag.

Aggressivt miljø

Det fuktige miljøet i badeanlegg kan gå hardt utover materialet. Flotte haller har blitt ødelagt på relativt kort tid. I fasaden i Drammensbadet er det tettet med pakninger rundt fugemassen for å forhindre at fuktighet kommer inn. I badehallens fuktige miljø er det stor fare for korrosjon på aluminiumsrammene. De har derfor blitt forbehandlet i kjemiske bad for å tåle det aggressive miljøet. Dekkprofilene er dessuten skrå for å forhindre at vann blir liggende i dem. Åpningsmekanismer til luker, bolter og andre detaljer er syrefast og skal tåle miljøet over lang tid.
Badets tørrdel er avskilt fra våtdelen med et klimaskille. Bygningskravene krever at klimaskillet skal tåle 60-70 % RF, 25-35 ° og 0,018-0,032 bar damptrykk.
- Det er et stort damptrykk fra våtdelen til tørrdelen og veggen må derfor være helt tett, sier en av arkitektene som har tegnet badet, Soley Karlsdottir fra BFS Arkitekter, nå NUNO arkitektur.
Klimaskillet i Drammensbadet er av glass og betong, materialer som ifølge Karlsdottir utfyller bygningskravene mest tilfredsstillende. Glass slipper ikke luftfuktighet gjennom, og betongvegger som er tykkere enn 200 mm skal i følge Karlsdottir være damptette. Utfordringen ligger dermed i overgangen mellom bygningsmaterialer. For å forhindre at fukt trenger gjennom veggen er overgangene dobbelttettet, enten med to fuger eller med fuge og membran. Der det var mulig ble asfaltpapp brukt som dampsperre, men der asfaltpappen ble for tykk ble PVC folier brukt isteden.

Energibruk

I badeanlegg skal romtemperaturen ligge på rundt 28- 30 °C hele året og det er derfor ikke samme krav til avkjøling, som i kontorbygg. Gjennom å bruke glass som materiale i fasaden utnyttes solenergien til å varme opp rommet hele året. - Energisimuleringer som ble utført før bygging, viste at det var økonomisk å ha en fasade i glass, på grunn av solenergien som er med på å varme opp rommet, sier Rolf Sørlie, rådgivende ingeniør i VVS Norplan AS.
Varmen fra dusjvannet gjenvinnes ved at dusjvannet blir ført ned i en stor akkumulatortank og inn gjennom en varmeveksler som varmer opp nytt kaldt vann, før dusjvannet går ut i kloakken.
Varmegjenvinning på ventilasjonsanlegget gjenvinner 80 prosent av energien i avtrekksluften til oppvarming av friskluft. I tillegg er det varmegjenvinning fra avfuktingsaggregatene og fra kjøleanlegget som overfører varme til oppvarming av bassengene og til oppvarming av blødevann (friskt vann til bassengene) og til ettervarming av varmt tappevann.

Utsmykning

Veggen som skiller våtdelen av bygget fra tørrdelen av bygget inneholder vinduer for å brekke opp flaten og for å slippe lys inn til kontorene. Istedetfor å ha vinduer i samme høyde på rekker, har vinduene blitt asymmetrisk plassert for å få en vakker utsmykningseffekt fra hallen. Dette innebærer at vinduene på kontoret like gjerne kan være helt nede ved gulvet som oppe ved taket. Daglig leder av Drammensbadet, Pål Stenbro, forsikrer at det slippes inn nok lys og at i alle fall et av vinduene per kontor er plassert slik at man kan se ut av det og ned på hallen under. Arkitekt Karlsdottir presiserer at selv om vinduene er plasser nær gulv og tak av rommet tilfredstilles kravene til lys på arbeidsplassen.
I fasaden er fargeglass i blått og oransje plassert asymmetrisk som utsmykning. Fargeglasset er et Vanceva, to glass laminert sikkerhetsglass med farget folie i mellom. Friva har levert fargeglasset som er brukt i Drammensbadet.

 

FAKTA

Marienlyst, Drammen. Ferdigstilt: 2008
Prosjekttype: Nybygg- badeanlegg. Brutto Areal: 12 000 kvm
Byggherre: Drammen Eiendom KF
Arkitekt: BFS Arkitekter AS,
- prosjektansvarlig Thore Svingen, saksbehandler Soley Karlsdottir.
Prosjekteringsledelse: Rambøll Norge
Totalentreprenør: Strøm Gundersen
Fasadeentreprenør: Fasadeconsult Aluminium
Glassleverantør: Fasadeconsult Aluminium

 

Fasader:

6 -16 Argon- 6 Float LT: 75 SF: 60 U-verdi: 1,1
8,76 -16 Argon– 8,76 LT: 75 SF: 60 U-verdi: 1,1
8,76 - Laminert -16 Argon- 6 HerdetLT: 75 SF: 60 U-verdi: 1,1
8,76 -16 Argon– 6 Herdet LT: 75 SF: 60 U-verdi: 1,1

Glasstak:

6 - 16 Argon - 6,38 laminert Float LT: 75 SF: 60 U-verdi: 1,1

Farget glass:

Vanceva, laminert sikkerhetsglass med farget folie mellom 000D + 008 (blå) og 000C + 0008 (oransje)

Interiør:

Mellom bade og kontorer: Støydempende 8,76 Phon -16- 10 Float
Rundt treningsavdeling: Støydempende 8,76 Phon- 16 - 10 Float
Innvendige vinduer: 8,76 herdet laminert
Dører og vinduer med hindret innsyn: 8,76 Opal

      
 
Glass og Fasadeforeningen, Tlf: 47 47 47 05, Faks: 23 33 26 91, post@gffn.no, Ansvarlig redaktør: Sverre Tangen, webredaktør: Heidi H. Ring
Web levert av Axentum med CustomPublish CMS