Bærende glass i det nye arkitekturmuseet

Bærende glass i det nye arkitekturmuseet

Arkitekt Sverre Fehn har tynet glassets egenskaper til det ytterste i den nye paviljongen ved det nye Arkitekturmuseet i Oslo. Fehn har tegnet bygningen i glass, eik og betong, og det er de 5,8 meter høye og 2,25 meter brede glassflatene som utgjør det aller meste av fasaden i paviljongen.

- Det er de største glassflatene som er levert til et prosjekt i Nord-Europa, sier arkitekt Martin Dietrichson, prosjektleder hos Fehn Arkitekter.

Paviljongen henger sammen med den gamle Norges Bank-bygningen fra 1830, tegnet av Christian Heinrich Grosch. Grosch-bygningen er totalrestaurert, og har kostet både mer tid og penger enn paviljongen gjorde. I desember overtar Nasjonalmuseet bygningene fra Statsbygg.

- Museet er godt planlagt, godt tegnet og godt bygget, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg Hege Njaa Rygh.

Skjult bak betong

Fra utsiden blir publikum snytt for opplevelsen av det spesielle betong- og glassbygget. Paviljongen er omkranset av monumentale skjermvegger i betong, med glassflater mellom. Skjermveggene skal skjerme for innsyn samtidig som det utvider rommet.

- De fungerer også som et bakteppe for utstillingene, sier Dietrichson.

Glassveggene med solskjerming øverst, slipper sollys, trær og himmel inn i utstillingsrommet. - Det er et introvert, luftig rom, der dagslyset pumpes inn. Fokuset er her inne, sier arkitekten.

Fehn har valgt glass primært for lyset og åpenheten. Arkitektene ville gjerne forsøke å lage en stor fasade i bare glass.

- Vi ville ha minst mulig stål, og en mest mulig ren glassfasade. Vi har tynet det til det maksimale, sier Dietrichson.

Bærende element

Glass er det bærende elementet i konstruksjonen. De nøytrale, solskjermende glassveggene i paviljongen er 5,8 meter høye fra gulv til tak. Fundamentet og taket er støpt i lys grå betong. Taket holdes oppe av fire c-formede inntrukne søyler som bærer betongtaket. Taket rommer ventilasjonssjakter og andre tekniske føringer.

Glassveggene har avanserte sokkelløsninger med utenpåliggende glassfinner for støtte. Alt er fuget med silikon, den eneste innfestingen er oppe, og i foten. De store vertikale glassene i fasaden er limt til glassfinnene med sort silikonmasse.

Over betongtaket ligger et el-oppvarmet glasstak. Glasstakets ytre kant hviler på fasadegasset. Gesimsen er et sårbart punkt, og for å få vannet til å renne av, heller taket innover horisontalt.

- Glassene er styrt med en ledet trykkstang som gir muligheten til å la taket bevege seg ved dynamiske laster av for eksempel snø, sier Stefan Abrahamsson i Skandinaviska Glassystem AB.

- Vi hadde paviljongen ute på prising, og følte oss tryggest på Skandinaviska. De var rimeligst også. De hadde erfaring med store prosjekter, og var veldig til stede under prosjektering. Vi trodde monteringen ville være det vanskeligste, men det gikk fint, sier Martin Dietrichson. Bare ett glass knuste under oppføring.

Arkitekturmuseet, Oslo

Prosjektkostnader eks. mva.:

80 millioner til Groschbygget, 37 millioner til Paviljongen.

Bruttoareal: 3000 kvm rehabilitert, tilbygg ca 800 kvm.

Byggherre: Statsbygg

Hovedentreprenør: Langemyhr

Arkitekt: Sverre Fehn

Rådgivende ingeniører:

Byggeledelse: Kåre Hagen byggelederfirma. RIB: Dr. techn Kristoffer Apeland.

RIV: VVS- og Klimarådgivning.

RIE/Elektro: Støltun.

RIBR: Norconsult. Byggteknikk: Siv. Ing. Terje Orlien.

VVS: VVS og Klimarådgivning.

Underentreprenører og leverandører:

Grunnarbeid og riving: Rivningsspesialisten. Elektro: Sønnico Installasjon. Ventilasjon: Gunnar Karlsen. Rørlegger: Oslo Tekniske Rørleggerfirma. Elektro: Sønnico. Heis: Reber Schindler. Innredning: Aagaard Snekkerverksted. Arkivsystem: NORD-PLAN Norge. Forskalning: Peri Norge. Murarbeider: Svein R. Andersen.

Paviljongen

I nybygget er Glass det bærende elementet i konstruksjonen.

Alt er fuget med silikon. Den eneste innfestingen er stålet oppe, og i foten. Det er brukt silikon som tetningsmiddel. De store vertikale glassene i fasaden er limt til glassfinnene med sort silikonmasse, DowCorning797.

Fasadeglassene

fra Glaverbel er montert i store flater; 5.8 m x 2,25 m. Fasadeglassene står i en u-profil på betongsokkelen.

Ledet trykkstang:

Det går en liten brakett/arm i rustfritt stål fra glassfinnene og inn i betongflaten, slik at den kan bevege seg opp og ned når ved snøfall. Glasset står fast i bakken, mens taket vil bøye seg litt, derfor denne løsningen. Armen er festet i glassfinnen gjennom borede hull.

Utvendig fasadeglass:

10 mm, nøytralt solskjermende glass StopRay Saphir. Mellom det innvendige pvb-laminerte sikkerhetsglasset på 12.8 mm, er en 15 mm argonfylt mellomrom.

Utenpåliggende vertikale glassfinner:

Fra Vertal i Frankrike. 2x12 mm jernoksydfritt glass, boret og herdet slik at man kan feste solavskjer-mingen i dem. Beslagene som glassfinnene står i er i rustfritt stål. Finnene er ca 0,5 meter i bunnen, og 0,2 meter i toppet, formet som en monet kurve for fast innfesting. Finnen er momentfestet til betongsokkelen og styrt i toppen av trykkstangen.

Glasstaket:

CL- spesialglass. El-oppvarmet. Herdet nøytralt solskjermende glass som i fasaden. I det innerste sjiktet ligger et laminert 44.2 el-oppvarmet glass som skal forsikre at kondens ikke dannes i det lille mellomrommet som ligger rundt takkanten

Solavskjermingen

er fra tyrkiske Hasmatic. 2x10 mm laminert herdet glass. Det ytre glasset er reflekterende StopSol SuperSilver Clear. Det indre glasset har 2 mm brede linjer i halvt gjennomskinnlig farge, translucient white med 50 % dekningsgrad.

Dører og vinduer fra Skallevold trevare:

Personalinngang: StopRay Saphir 8,76, 9mm argon, 6,38 laminert float.

Inngangsdør: Tolags energiglass, personsikret klass 2 etter NS3510 begge sider.

Buede vinduer på fasaden mot Kongens gate: 4 mm float.

·Varevinduer og arkivvinduer inn mot Magasinet og i Groshbygget,

fire ulike glasstyper:

4 mm float, 18 mm argon, 6,38 laminert energiglass (80/63 energiglass)

4 mm herdet, 18 mm argon, 6,38 laminert energiglass (80/63)

4 mm energi 80/63, 18 mm argon, 6,38 laminert Opal folie (en melkehvit folie med UV-filter)

4 mm herdet energiglass 80/63, 18 mm argon, 6,38 laminert Opal folie, (i arkivene)

 

Skreddersøm i grosch-bygget

- Det var en kjempejobb, sier Martin Dietrichson.

Rivingen begynte i 2005, oppbyggingen tok til året etter. Bygningen er totalfredet av Riksantikvaren, både eksteriør og interiør.

- Det var utfordrende å forholde seg til. Vi har hele tiden hatt en tett dialog med Riksantikvaren, forteller arkitekten.

- Vi ønsket å åpne og rive mest mulig. 70 prosent av all puss er revet og nytt, og gulvene er nye. Det er varme og betong i gulvene. Teknisk sett var det veldig utfordrende. Vi kjerneboret i hvert eneste hvelv, og fikk et helt skjult luft- og sprinkelanlegg.

Trevaren i Arendal har produsert og levert både tette dører, glassdører og branndører i det rehabiliterte Groschbygget.

- Det var et veldig vanskelig oppdrag, vi måtte bygge dørene etter spesialmål på grunn av setningsskader i bygget. Det var ekstra låser og lukking, mye om og men og frem og tilbake, men det var en fin og lærerik jobb, sier Arvid Pettersen, daglig leder i Trevaren. Pettersen er usikker på om de i det hele tatt gikk i pluss på oppdraget.

Alt i huset er nemlig skreddersøm. Ønsket var både å få gode løsninger og å balansere historie og funksjonalitet. Fehn ønsket for eksempel glassvinduer helt ned til gulvet i det som skal bli kafeen, men da satte Riksantikvaren foten ned.

Bevaring

Det er nye innervinduer i hele det gamle bankbygget. Alle måtte lages på mål og i ulike størrelser, på grunn av setningsskadene. Det ble litt svinn underveis, både i glass og eik. Noen steder måtte konstruksjonen tilpasses rundt dørene, på grunn av skjevheter i bygget.

Arkitektene fikk lov til å sette vinduer i en murvegg i kontorlokalene i annen etasje, der det bare var relieff før. I en annen del av bygningen er trådglasset bevart fra tidlig 1900-tallet. Selv om kompaktarkivene i andre etasje helst skulle hatt et bekmørkt rom, ville ikke Riksantikvaren gå med på å stenge vinduene. De utvendige glassene er fredet. Innenfor trådglassene er det nå satt opp persienner, og det innvendige glasset har Skallevold trevare levert med en melkehvit folie med UV-filter.

Skallevold er totalleverandør av vinduer, og har levert to inngangspartier i eik og glass. De har også utført kopiering av buede vinduer i fasaden mot Kongens gate.

Med et gjennomført interiør i eik og hvit puss er det et lekkert museum som snart åpnes for publikum.

- Groshbygget har aldri vært så eksklusivt som det er nå, med bad i marmor og sandblåst glass, smiler arkitekt Martin Dietrichson.

Grosch-bygget fra 1830 var hovedsete for Norges Bank. Riksarkivet hold hus her frem til 1979. Groschbygget er i empirestil. Det ligger på Bankplassen 3, mellom Myntgata og Revierstredet, tvers ovenfor Samtidsmuseet. Både interiør og eksteriør er totalfredet av Riksantikvaren. Dette har preget saksgang, prosjektering og byggeteknikk i hele prosjektet.

Branndører fra Trevaren:

· Glasset i branndørene er levert av CG-glass, 16 millimeter Pyrobel brannglass EI 30.

· Glassdører på toalettene: Sandblåst glass. Tolags foliert 8,76 mm laminert glass med luft mellomrom.

· Buede eikedører med 16 millimeter Pyrobel El 30-glass

· Dørene er branntestet i Trondheim.

· Glasset er fuget med branngodkjent fugemasse, og klipset inn.

Om fuging av glass

- Renheten i fugemassen og avstanden mellom glassene er viktig, sier Tom Andresen i Oppegård Glass.

Det må være minst 3-5 mm mellom glassene som skal fuges, slik at hele mellomrommet fylles, både innvendig og utvendig. På grunn av vind og vær, kan det ikke bare være en tynn larve mellom. Da vil bevegelsene i glasset jobbe mot silikonet, og silikonet vil til slutt sprekke.

- For eksempel Tech 7 og Sealbond MS60 blir steinharde, sorte og fine. Vanlig byggsilikon er mer elastisk, og enklere å få av glasset om det skulle være ønskelig. Her er det også viktig at hvis materialene går etter, så må det være fuget dypt nok. Er de for grunne, slipper silikonet, advarer Tom Andresen.

Paviljongen kostet 37,5 millioner kroner. Men det er brukt mest tid og penger på rehabiliteringen av det gamle Groschbygget.